Senterpartiet i mitt hjerte

Det har vært  mye oppstyr rundt Senterpartiet i det siste. Lederdebatten er kastet til ulvene i stede for å ordnes opp innad. Jaja, politikk uten dramatikk ville vel strengt talt kanskje blitt litt kjedelig?

Vi reiser oss igjen, Norge trenger Senterpartiet.

Senterpartiet er partiet i mitt hjerte fordi:
Vi er et miljøparti. Norge må ta sin del av ansvaret viss kommende generasjoner skal ha noe å leve av. Fokus på miljø kan ikke vente! Til forskjell fra andre miljøparti har Senterpartiet en praktisk tankegang. Vi må tåle å se vindmøller og kraftlinjer, fremtiden er fornybar!

Vi mener at det er en selvfølge at vi skal være selvforsynt i størst mulig grad. Dette gjelder både sjømat og landbruksvarer. Kina kjøper opp store areal i Afrika for å sikre sin befolkning nok mat i fremtiden, at vi i Norge skal basere oss på import er å gamble. Vi i Sentepartiet mener at å subsidiere landbruket er en liten pris å betale for at ungdom skal se en fremtid i det å være bonde. Dette er ikke en 8-4 jobb.

Vi ønsker levende lokaldemokrati. Politikere i Oslo eller Brussel er ikke de rette menneskene for å bestemme hvordan kommuner i Norge skal drive. Vi er motstandere av Norsk EU medlemskap og er skeptiske til dagens EØS avtale. Det finnes land som ikke er medlem av EØS som likevel har handelsavtaler. Mange direktiver som kommer fra EU er ikke i Norges beste interesse.

Er du enig i dette? Senterpartiet er partiet for meg, kanskje det er det for deg også? Du kan lese mer om sakene våre på Senterungdommen eller Senterpartiet sine sider. Du er velkommen på laget!

Lise og Bård

Lise og Bård hadde vært venner lenge, sammen hadde de en trehytte hvor de likte å leke etter skolen. Lise og Bård var bestevenner, de hadde det kjempegøy sammen. 

Så en dag sa Lise til Bård at hun skulle leke med Tom etter skolen. «Hvorfor, vi har det jo så gøy sammen», sa Bård. «Joda», sa Lise, «vi har det kjempegøy sammen, men kanskje jeg får det enda gøyere sammen med Tom».

Bård gikk skuffet alene hjem fra skolen den dagen, Lise hadde rett til å ta sitt eget VALG av venner.

Den neste uken lekte Tom og Lise i hytta hver dag. Tom hadde en storebror som het Stian. En dag kom Stian til hytta med en pose med kjærligheter. «Jeg vil kjøpe trehytta, dere får 20 kjærligheter hver for den». Lise var skeptisk, men kjærlighetene så veldig gode ut. «Dere kan få lov å leie trehytta senere, så dere kan fremdeles bruke den», sa Stian. «Kom igjen Lise, dette er genialt», sa Tom. Lise og Tom satt fornøyde tilbake i hytta etter at Stian var gått. Så mange kjærligheter, noen med jordbær, noen med lakris, noen med kirsebær og noen med karamell. Det knaste mellom tennene og de to vennene så fornøyd på hverandre, de hadde jammen vært heldige.  

Dagen etter gikk Lise og Tom til trehytta slik som de pleide, men i dag var Stian der. «Dere kan få komme opp, men det koster dere 2 kjærligheter hver», sa han. Lise og Tom så ulykkelig på hverandre, men gav Stian det han forlangte. 

Dagen etter skjedde det samme igjen, men nå var Tom og Lise tomme for kjærligheter. «Men hvor skal vi gå?», spurte Lise og så opp på Stian som nektet å slippe ned stigen til dem. «Ikke mitt problem», sa Stian. 

«La oss spørre Bård», sa Lise. «Jeg går hjem og ser på TV», sa Tom og forsvant.

«Har du solgt hytta? Den var jo vår i felleskap», sa Bård da Lise hadde fortalt ham hele historien. Lise så ned på skoene sine, hva skulle hun si. Kjærlighetene var borte, hytta var borte og hun skammet seg for det var sant at hytta hadde tilhørt både henne og Bård.

«Vi spør om vi kan kjøpe den tilbake», sa Bård og gikk med bestemte skritt bortover veien mot der hytta lå med Lise hakk i hel.  

«Nei, jeg vil ikke selge hytta», sa Stian, «men dere kan leie den for 10 kjærligheter i uka». «4 x 10 er 40. Det tar jo bare en måned før du har tjent inn igjen de 40 kjærlighetene du solgte hytta for», sa Bård oppgitt. «Japp», svarte Stian fornøyd.

Bård og Lise gikk hjem og ranet sparegrisene sine. 10 kjærligheter i uka, 520 kjærligheter i året.

Lise hadde villet se om hun kunne få det gøyere sammen med Tom, det var på tide med en forandring selv om hun og Bård hadde det veldig gøy sammen. Joda visst var det gøy den uka det varte, men det kostet. 

Privatiseringsvinden blåser over landet som et blått gufs. Regninga kan fort vise seg å bli mye høyere enn de pengene staten tjener/sparer. Husk at vi har det veldig bra i dette landet, forandring er ikke alltid bedre.  Godt valg!

Hey hey Gahr Støre, rolig no!

 (VG Nett) Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) går rett i strupen på Norsk Sykepleierforbund og fastslår at det ikke er noen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg.       

Det er mye belst rundt oss sykepleiere for tiden. En gruppe som ikke er villige til å være fleksibel. En gruppe som sutrer når det blir snakk om å jobbe mer helg. En gruppe som har det latterlige kravet at heltid skal være en regel, men som nekter å jobbe mer helg for å få det til. Tenk, sykepleiere krever til og med å bli sammenlignet med andre bacheloryrker når det kommer til lønn. Dere får lønn i himmelen folkens, ingen grunn til å sutre etter mer penger her og nå!

En av mine kollegaer er gift med en lærer. Sykepleiere har 5 uker ferie i året. Lærere har 2 månder sommerferie, høstferie, vinterferie, juleferie, påskeferie, helligdager og inneklemte dager. VEEEENT! Jeg mener selvsagt avspasering. Min kollega pleier stort sett å få til enten vinterferie eller høstferie sammen med konen annenhvert år. Da er han heldig, alle de med skolebarn har jo også ønsket seg vinterferie eller høstferie.

De eier en hytte sammen som de elsker, det er ikke aktuelt å dra bort hele påsken. Han må jo jobbe halvparten av de røde, pluss vanlige hverdager. Det er ikke slik som for lærerene som kan avspasere mandag, tirsdag og onsdag før påske. Det positive er jo at de begge får litt tid for seg selv. Hun drar på hytten hele påsken, hadde han hatt fri hadde han måttet være med henne hele påsken. Noen dager holder. Greit de er gift, men det får være grenser for hvor mye kvalitetstid de skal måtte ha med hverandre. Man må gi hverandre rom for å savne!

En annen kollega er gift med en nordsjø arbeider. De har tre små barn. Hun er alenemor 2 uker, de neste 4 ukene er han hjemme. Det er klart hun kunne jobbet litt ekstra når han er hjemme, men hey noen må jo passe barna når han maler huset eller hjelper onkel Leopaul med å legge ny kledning. Han gjør som mange andre nordsjøarbeidere, jobber litt svart på si. Man kan lett bli rastløs av å drive dank i 4 uker. Veldig forståelig, 4 uker er jo like lenge som resten av oss har sommerferie om vi er heldige. Det er klart han kunne hjulpet mer til med barna, men når alt kommer til alt tjener jo familien mer penger på at far skifter kledning hos naboen, enn på at mor jobber helg på sykehuset.

Det kan være veldig praktisk å jobbe mye helg. Du har alltid en unskyldning til hvorfor du ikke kan være med. Skaldyrfest, bursdag, helgetur på fjellet, dugnad, 17 mai, julaften, sorry eg jobber. Med kun jobbing hver 3 helg er det fremdeles en del ting vi må delta på. Løsningen blir selvsagt å jobbe enda mer helg. Lurt!

Jeg kan aldri være med å se fotballkamp igjen, for jeg jobber!

Tenk på nonner, de vier sitt liv til klosteret. De gir opp utsikten til å få sin egen familie for å jobbe og bo i klosteret. Dette er min familie, sier de gjerne.

Jeg ser helseministerens bekymring, og vil gjerne komme med et forslag for å løse bemanningsfloken i helsevensenet. Innfør nonnekultur blandt sykepleiere. Bygg store sovesaler under sykehuset. La oss kalle dem snonner. Dersom ingen sykepleiere har familie, men vier hele sitt liv til kallet er det bemanning tilgjengelig 24 timer i døgnet. Det gjør ingen forskjell om det er dag eller natt, tirsdag eller søndag. Det er klart det må være tilstrekkelig kompetent personale på jobb hele tiden. Her er løsningen! Dette kommer nok til å bli populært blandt dagens unge som stormer til for å vie hele sitt liv til å pleie din familie. Det er givende å få bety noe for mennesker i krise.

Så kommer det selvsagt en dag da ryggen ryker, eller sykepleieren selv får kreft. Ingen fare, snonnene er flyttbare. Et hus på landet der de kan bo sammen i snonskap mens de mimrer om hvor fantastisk arbeidslivet har vært. Veldig samfunnsøkonomisk vil det også være, de trenger ingen sykehusseng eller hjemmesykepleie. De har jo hverandre.

Forbruker for dyrevelferd

Her for noen dager siden var jeg inne på dyrevernalliansen sine sider og leste om bønder som gjør en ekstra innsats for at dyra deres skal ha det bra. Bønder som ikke mener at å følge regelverket nødvendigvis er bra nok for dyrevelferden. 

Her er noe av det jeg leste:

“Mens andre griser står hele livet i betongbinger, går grisene på Åmot gård utendørs hele året. Dermed kan grisene spise planter og røtter. Samtidig gjødsler de jorda for neste års plantedyrking”.

“Mens de aller fleste norske høner sitter i bur, kan hønene på Asmyr gård gå ut og inn som de vil. Hønene går fritt innendørs og har tilgang til stor luftegård. I tillegg er det en vinterhage, slik at hønene kan få frisk luft og dagslys også i de periodene det er for kaldt til å gå helt ut”.

Jeg er opptatt av dyrevelferd, men jeg vil ikke bli vegetarianer. Jeg mener det er greit å spise kjøtt, men dyrene skal ha det bra mens de lever og avlivningen skal skje så skånsomt som mulig. 

Senere samme kveld var jeg på butikken. Hvor er produktene fra disse dyrene jeg har lest om?

De produktene jeg kan kjøpe på min nærbutikk, hvilke type landbruk kommer de fra? Har dyret som har endt sine dager for å bli min middag hatt et godt liv? 

Jeg ønsker å kjøpe landbruksprodukter der jeg vet at dyret har hatt plass til å bevege seg, mulighet til å være ute og blitt stelt godt med. Jeg skjønner at det trolig er mindre lønnsomt å drive med mindre tetthet av dyr enn det regelverket sier. Å tilrettelegge uteareal er også noe som koster penger.

Jeg betaler gjerne mer dersom jeg vet at produktet kommer fra et dyr som har hatt det bra, det tror jeg ikke jeg er alene om.   

Vi har miljømerke (svanen) og sunnhetsmerke (nøkkelhull). Hvorfor har vi ikke et dyrevelferdsmerke? Et eget merke for produkter som kommer fra gårder der dyrevelferd står i fokus. 

Jeg mener det er på høy tid at vi får et eget dyrevelferdsmerke slik at jeg som forbruker kan være med å bestemme hvordan norsk landbruk skal se ut i framtiden.

Link til siden jeg har sitert over:

http://dyrevern.no/kampanjer/dyrevelferd/dyrehold_til_inspirasjon

Kom igjen Austevoll, gå baklengs inn i framtiden

2 oktober vedtok kommunestyret i Austevoll å konkurranseutsette hele pleie og omsorgstilbudet i kommunen. I følge kommunestyrerepresentant Ingrid Møgster har konkurranseutsettingen av renhold i kommunen skjedd på bekostning av ansatte sine pensjonsvilkår og ved å bestemme at det trengs mindre renhold. 

Brukeren/pasienten har sin lovbestemte rett til helsehjelp, altså skal de i teorien få den helsehjelpen de har krav på uansett hvem som utfører den. Med andre ord er faktoren det kan spares på den ansatte. Her jobbes det for å gjøre helsevesenet til en attraktiv arbeidsplass også blir det gjort vedtak som dette.

Det er selvsagt penger som er motivasjon til å gjøre et slikt vedtak. Jeg personlig tror ikke det er så mye penger å tjene på konkurranseutsetting.  Det er mye som ikke er inkludert i regnestykket.  Fornøyde ansatte som føler eierskap til arbeidsplassen sin yter ganske mye ekstra i forhold til hva som står i kontrakten deres. En del ansatte finner seg ikke i å miste goder og sier opp jobben sin når vilkårene blir dårligere. Skal de være arbeidsledige en stund? Hva da med skatteinntektene til kommunen? Noen vil kanskje til å med flytte fra kommunen, da taper kommunen i hvertfall skatteinntekter.  Ansatte med dårligere lønninger vil også skatte mindre. 

Hva vil private aktører ta betalt viss de må yte tjenester som ikke er kontraktfestet i en krisesituasjon. La oss si at det kommer en pandemi eller det skjer en ulykke. La oss selvsagt håpe at det ikke skjer, men er slike uforutsette hendelser tatt med i beregningen?

Noen ganger kan det å spare penger blir veldig dyrt!

Senterpartiet for by og bygd

«Asså, det er jo klart det at du får ikke Senterpartiet inn i byene. Bondepartiet som det het før i tiden».

FEIL! Det var min respons til kommentaren over som kom fra en kollega av meg. Der og da ble jeg ganske sjokkert over det han sa, men så gikk jeg et par runder med meg selv.  Det han sa er kanskje kjernen i hvorfor vi er et såpass lite parti som vi er. Likevel vil jeg påstå at påstanden er feil. Senterpartiet er like mye et byparti som et bygdeparti.  

Joda Senterpartiet eller Bondepartiet ble i sin tid dannet for å ivareta bøndenes rettigheter, på denne tiden var det mange flere bønder enn det er i dag. Senere ble navnet forandret til Senterpartiet.

Senterpartiet jobber for at Nordmenn skal kunne bo der de ønsker. Ønsker de å bo på bygda skal det tilrettelegges med blant annet gode veier, internett og gode vilkår for lokalt næringsliv. I byene er kollektiv transport, flere parker og sykkelstier viktig. 

Senterpartiet jobber for mer demokrati. Vi mener at politikeren i nærmiljøet vet best hva som trengs der du bor.  Vi ønsker at flere bestemmelser skal bli tatt lokalt og ikke på Stortinget. Vi er sterke motstandere av at Norge skal bli medlem av EU. En av grunnene til dette er at å gå inn i EU vil være å flytte demokratiet enda lenger bort fra mannen i gata enn det er i dag.

Senterpartiet er opptatt av at folk skal være med i levende lokalsamfunn, dette gjelder i by som på bygd. Jeg var på seminar i forrige uke og hørte på Agnes Tvinnereim som snakket om organisasjonen Bærekraftige liv på Landås. Et utrolig inspirerende innlegg! Vedhogst, sykkelpuss og kurs i hvordan starte kjøkkenhage er noe av det som står på programmet. Sosialt samvær og mer miljøbevissthet er resultatet. Viss du vil vite mer kan du gå inn på nettsidene deres: http://barekraftigeliv.no/

Så tilbake til innledningen. Kollegaen min mener at Senterpartiet ikke er et byparti. Dessverre tror jeg nok mange bevisst eller ubevisst deler hans holdning til Senterpartiet og by. At folk nevner Bondepartiet når jeg forteller at jeg er aktiv i Senterpartiet er ikke uvanlig. Jeg tror nok mange automatisk tenker på bønder når de hører om Senterpartiet. Dette synes jeg er utrolig trist. Ja vi jobber for å bedre vilkårene til Norske bønder. Ja vi mener at norsk landbruk er viktig. Nei det er ikke det eneste vi jobber for!

http://www.senterpartiet.no/atilaa/