Forbruker for dyrevelferd

Her for noen dager siden var jeg inne på dyrevernalliansen sine sider og leste om bønder som gjør en ekstra innsats for at dyra deres skal ha det bra. Bønder som ikke mener at å følge regelverket nødvendigvis er bra nok for dyrevelferden. 

Her er noe av det jeg leste:

“Mens andre griser står hele livet i betongbinger, går grisene på Åmot gård utendørs hele året. Dermed kan grisene spise planter og røtter. Samtidig gjødsler de jorda for neste års plantedyrking”.

“Mens de aller fleste norske høner sitter i bur, kan hønene på Asmyr gård gå ut og inn som de vil. Hønene går fritt innendørs og har tilgang til stor luftegård. I tillegg er det en vinterhage, slik at hønene kan få frisk luft og dagslys også i de periodene det er for kaldt til å gå helt ut”.

Jeg er opptatt av dyrevelferd, men jeg vil ikke bli vegetarianer. Jeg mener det er greit å spise kjøtt, men dyrene skal ha det bra mens de lever og avlivningen skal skje så skånsomt som mulig. 

Senere samme kveld var jeg på butikken. Hvor er produktene fra disse dyrene jeg har lest om?

De produktene jeg kan kjøpe på min nærbutikk, hvilke type landbruk kommer de fra? Har dyret som har endt sine dager for å bli min middag hatt et godt liv? 

Jeg ønsker å kjøpe landbruksprodukter der jeg vet at dyret har hatt plass til å bevege seg, mulighet til å være ute og blitt stelt godt med. Jeg skjønner at det trolig er mindre lønnsomt å drive med mindre tetthet av dyr enn det regelverket sier. Å tilrettelegge uteareal er også noe som koster penger.

Jeg betaler gjerne mer dersom jeg vet at produktet kommer fra et dyr som har hatt det bra, det tror jeg ikke jeg er alene om.   

Vi har miljømerke (svanen) og sunnhetsmerke (nøkkelhull). Hvorfor har vi ikke et dyrevelferdsmerke? Et eget merke for produkter som kommer fra gårder der dyrevelferd står i fokus. 

Jeg mener det er på høy tid at vi får et eget dyrevelferdsmerke slik at jeg som forbruker kan være med å bestemme hvordan norsk landbruk skal se ut i framtiden.

Link til siden jeg har sitert over:

http://dyrevern.no/kampanjer/dyrevelferd/dyrehold_til_inspirasjon

Kom igjen Austevoll, gå baklengs inn i framtiden

2 oktober vedtok kommunestyret i Austevoll å konkurranseutsette hele pleie og omsorgstilbudet i kommunen. I følge kommunestyrerepresentant Ingrid Møgster har konkurranseutsettingen av renhold i kommunen skjedd på bekostning av ansatte sine pensjonsvilkår og ved å bestemme at det trengs mindre renhold. 

Brukeren/pasienten har sin lovbestemte rett til helsehjelp, altså skal de i teorien få den helsehjelpen de har krav på uansett hvem som utfører den. Med andre ord er faktoren det kan spares på den ansatte. Her jobbes det for å gjøre helsevesenet til en attraktiv arbeidsplass også blir det gjort vedtak som dette.

Det er selvsagt penger som er motivasjon til å gjøre et slikt vedtak. Jeg personlig tror ikke det er så mye penger å tjene på konkurranseutsetting.  Det er mye som ikke er inkludert i regnestykket.  Fornøyde ansatte som føler eierskap til arbeidsplassen sin yter ganske mye ekstra i forhold til hva som står i kontrakten deres. En del ansatte finner seg ikke i å miste goder og sier opp jobben sin når vilkårene blir dårligere. Skal de være arbeidsledige en stund? Hva da med skatteinntektene til kommunen? Noen vil kanskje til å med flytte fra kommunen, da taper kommunen i hvertfall skatteinntekter.  Ansatte med dårligere lønninger vil også skatte mindre. 

Hva vil private aktører ta betalt viss de må yte tjenester som ikke er kontraktfestet i en krisesituasjon. La oss si at det kommer en pandemi eller det skjer en ulykke. La oss selvsagt håpe at det ikke skjer, men er slike uforutsette hendelser tatt med i beregningen?

Noen ganger kan det å spare penger blir veldig dyrt!

Senterpartiet for by og bygd

«Asså, det er jo klart det at du får ikke Senterpartiet inn i byene. Bondepartiet som det het før i tiden».

FEIL! Det var min respons til kommentaren over som kom fra en kollega av meg. Der og da ble jeg ganske sjokkert over det han sa, men så gikk jeg et par runder med meg selv.  Det han sa er kanskje kjernen i hvorfor vi er et såpass lite parti som vi er. Likevel vil jeg påstå at påstanden er feil. Senterpartiet er like mye et byparti som et bygdeparti.  

Joda Senterpartiet eller Bondepartiet ble i sin tid dannet for å ivareta bøndenes rettigheter, på denne tiden var det mange flere bønder enn det er i dag. Senere ble navnet forandret til Senterpartiet.

Senterpartiet jobber for at Nordmenn skal kunne bo der de ønsker. Ønsker de å bo på bygda skal det tilrettelegges med blant annet gode veier, internett og gode vilkår for lokalt næringsliv. I byene er kollektiv transport, flere parker og sykkelstier viktig. 

Senterpartiet jobber for mer demokrati. Vi mener at politikeren i nærmiljøet vet best hva som trengs der du bor.  Vi ønsker at flere bestemmelser skal bli tatt lokalt og ikke på Stortinget. Vi er sterke motstandere av at Norge skal bli medlem av EU. En av grunnene til dette er at å gå inn i EU vil være å flytte demokratiet enda lenger bort fra mannen i gata enn det er i dag.

Senterpartiet er opptatt av at folk skal være med i levende lokalsamfunn, dette gjelder i by som på bygd. Jeg var på seminar i forrige uke og hørte på Agnes Tvinnereim som snakket om organisasjonen Bærekraftige liv på Landås. Et utrolig inspirerende innlegg! Vedhogst, sykkelpuss og kurs i hvordan starte kjøkkenhage er noe av det som står på programmet. Sosialt samvær og mer miljøbevissthet er resultatet. Viss du vil vite mer kan du gå inn på nettsidene deres: http://barekraftigeliv.no/

Så tilbake til innledningen. Kollegaen min mener at Senterpartiet ikke er et byparti. Dessverre tror jeg nok mange bevisst eller ubevisst deler hans holdning til Senterpartiet og by. At folk nevner Bondepartiet når jeg forteller at jeg er aktiv i Senterpartiet er ikke uvanlig. Jeg tror nok mange automatisk tenker på bønder når de hører om Senterpartiet. Dette synes jeg er utrolig trist. Ja vi jobber for å bedre vilkårene til Norske bønder. Ja vi mener at norsk landbruk er viktig. Nei det er ikke det eneste vi jobber for!

http://www.senterpartiet.no/atilaa/

Tør vi?

EØS avtalen gir Norge tilgang til handelsmarkedet i Europa, noe som er svært positivt for lille Norge. Dessverre pålegger den oss også å innføre direktiver fra EU. Datalagringsdirektivet er et av disse. Vikarbyrådirektivet er neste i en lang rekke direktiver. I Norge er det fast ansettelse som er hovedregelen, direktivet gjør det lettere å ansette folk i vikariater i lenger tid. Fast jobb er viktig for å ha forutsigbarhet. I mange yrkesgrupper er det også avgjørende for å få lån, som igjen er avgjørende for om man kan kjøpe bolig eller ikke. 

Siden Norge ikke er medlem av EU har Norge vetorett, denne retten har enda ikke vært brukt. I regjeringen er det uenighet i om vikarbyrådirektivet skal være det første direktivet hvor Norge bruker vetoretten. SV og SP har tatt ut dissens(regjeringen kommer ikke til å bli enig, saken vil bli tatt videre til Stortinget). Ap sentralt er for direkivet, dette på tross av at flere av lokallagene i Ap har gått inn for veto.  

Mange direktiver har gått igjennom, flere vil komme. Noen er svært bra for Norge, andre som for eksempel vikarbyrådirektivet er et skritt i feil retning. Det nytter lite å ta debatten om direktiv etter direktiv, viss vi ikke er villige til å se på «den store stygge ulven» som kaster direktiv etter direktiv i vår retning.

På grunn av EØS er Norge i en situasjon hvor vi må innføre direktiver som er bestemt i Brussel. Dette er helt feil mener jeg. Ja til mer demokrati! At avgjørelser blir tatt i Brussel, og ikke på Stortinget av representanter som er valgt av det norske folk, er lite demokratisk spør du meg. Land er ulikt bygget opp, et direktiv som er positivt i et land, kan være direkte skadelig i et annet. 

Jeg ønsker et Norge hvor norske politikere tar rattet og bestemmer hvilke lover norske innbyggere skal leve etter. For at det skal være mulig må vi reforhandle eller si opp EØS avtalen. Hva som vil være konsekvensene av dette er vanskelig å svare på. EØS har påvirket Norge i mange år på mange flere områder enn hva man tidligere hadde trodd. 

Jeg mener at Norge er best tjent med å si opp EØS avtalen og lage nye avtaler som kan erstatte denne. Jeg vet at dette er omfattende og vil kreve de beste Norge har å by på for å få det til.

Jeg tror vi vil kunne sikre gode avtaler som kan sikre Norsk handel med Europa i framtiden uten å måtte ofre Norsk demokrati for å få det til! 

Tør vi å si opp EØS avtalen? Eller for å si det på en annen måte. Tør vi å ikke si opp EØS avtalen?