Lise og Bård

Lise og Bård hadde vært venner lenge, sammen hadde de en trehytte hvor de likte å leke etter skolen. Lise og Bård var bestevenner, de hadde det kjempegøy sammen. 

Så en dag sa Lise til Bård at hun skulle leke med Tom etter skolen. «Hvorfor, vi har det jo så gøy sammen», sa Bård. «Joda», sa Lise, «vi har det kjempegøy sammen, men kanskje jeg får det enda gøyere sammen med Tom».

Bård gikk skuffet alene hjem fra skolen den dagen, Lise hadde rett til å ta sitt eget VALG av venner.

Den neste uken lekte Tom og Lise i hytta hver dag. Tom hadde en storebror som het Stian. En dag kom Stian til hytta med en pose med kjærligheter. «Jeg vil kjøpe trehytta, dere får 20 kjærligheter hver for den». Lise var skeptisk, men kjærlighetene så veldig gode ut. «Dere kan få lov å leie trehytta senere, så dere kan fremdeles bruke den», sa Stian. «Kom igjen Lise, dette er genialt», sa Tom. Lise og Tom satt fornøyde tilbake i hytta etter at Stian var gått. Så mange kjærligheter, noen med jordbær, noen med lakris, noen med kirsebær og noen med karamell. Det knaste mellom tennene og de to vennene så fornøyd på hverandre, de hadde jammen vært heldige.  

Dagen etter gikk Lise og Tom til trehytta slik som de pleide, men i dag var Stian der. «Dere kan få komme opp, men det koster dere 2 kjærligheter hver», sa han. Lise og Tom så ulykkelig på hverandre, men gav Stian det han forlangte. 

Dagen etter skjedde det samme igjen, men nå var Tom og Lise tomme for kjærligheter. «Men hvor skal vi gå?», spurte Lise og så opp på Stian som nektet å slippe ned stigen til dem. «Ikke mitt problem», sa Stian. 

«La oss spørre Bård», sa Lise. «Jeg går hjem og ser på TV», sa Tom og forsvant.

«Har du solgt hytta? Den var jo vår i felleskap», sa Bård da Lise hadde fortalt ham hele historien. Lise så ned på skoene sine, hva skulle hun si. Kjærlighetene var borte, hytta var borte og hun skammet seg for det var sant at hytta hadde tilhørt både henne og Bård.

«Vi spør om vi kan kjøpe den tilbake», sa Bård og gikk med bestemte skritt bortover veien mot der hytta lå med Lise hakk i hel.  

«Nei, jeg vil ikke selge hytta», sa Stian, «men dere kan leie den for 10 kjærligheter i uka». «4 x 10 er 40. Det tar jo bare en måned før du har tjent inn igjen de 40 kjærlighetene du solgte hytta for», sa Bård oppgitt. «Japp», svarte Stian fornøyd.

Bård og Lise gikk hjem og ranet sparegrisene sine. 10 kjærligheter i uka, 520 kjærligheter i året.

Lise hadde villet se om hun kunne få det gøyere sammen med Tom, det var på tide med en forandring selv om hun og Bård hadde det veldig gøy sammen. Joda visst var det gøy den uka det varte, men det kostet. 

Privatiseringsvinden blåser over landet som et blått gufs. Regninga kan fort vise seg å bli mye høyere enn de pengene staten tjener/sparer. Husk at vi har det veldig bra i dette landet, forandring er ikke alltid bedre.  Godt valg!

Hey hey Gahr Støre, rolig no!

 (VG Nett) Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) går rett i strupen på Norsk Sykepleierforbund og fastslår at det ikke er noen menneskerett å jobbe bare hver tredje helg.       

Det er mye belst rundt oss sykepleiere for tiden. En gruppe som ikke er villige til å være fleksibel. En gruppe som sutrer når det blir snakk om å jobbe mer helg. En gruppe som har det latterlige kravet at heltid skal være en regel, men som nekter å jobbe mer helg for å få det til. Tenk, sykepleiere krever til og med å bli sammenlignet med andre bacheloryrker når det kommer til lønn. Dere får lønn i himmelen folkens, ingen grunn til å sutre etter mer penger her og nå!

En av mine kollegaer er gift med en lærer. Sykepleiere har 5 uker ferie i året. Lærere har 2 månder sommerferie, høstferie, vinterferie, juleferie, påskeferie, helligdager og inneklemte dager. VEEEENT! Jeg mener selvsagt avspasering. Min kollega pleier stort sett å få til enten vinterferie eller høstferie sammen med konen annenhvert år. Da er han heldig, alle de med skolebarn har jo også ønsket seg vinterferie eller høstferie.

De eier en hytte sammen som de elsker, det er ikke aktuelt å dra bort hele påsken. Han må jo jobbe halvparten av de røde, pluss vanlige hverdager. Det er ikke slik som for lærerene som kan avspasere mandag, tirsdag og onsdag før påske. Det positive er jo at de begge får litt tid for seg selv. Hun drar på hytten hele påsken, hadde han hatt fri hadde han måttet være med henne hele påsken. Noen dager holder. Greit de er gift, men det får være grenser for hvor mye kvalitetstid de skal måtte ha med hverandre. Man må gi hverandre rom for å savne!

En annen kollega er gift med en nordsjø arbeider. De har tre små barn. Hun er alenemor 2 uker, de neste 4 ukene er han hjemme. Det er klart hun kunne jobbet litt ekstra når han er hjemme, men hey noen må jo passe barna når han maler huset eller hjelper onkel Leopaul med å legge ny kledning. Han gjør som mange andre nordsjøarbeidere, jobber litt svart på si. Man kan lett bli rastløs av å drive dank i 4 uker. Veldig forståelig, 4 uker er jo like lenge som resten av oss har sommerferie om vi er heldige. Det er klart han kunne hjulpet mer til med barna, men når alt kommer til alt tjener jo familien mer penger på at far skifter kledning hos naboen, enn på at mor jobber helg på sykehuset.

Det kan være veldig praktisk å jobbe mye helg. Du har alltid en unskyldning til hvorfor du ikke kan være med. Skaldyrfest, bursdag, helgetur på fjellet, dugnad, 17 mai, julaften, sorry eg jobber. Med kun jobbing hver 3 helg er det fremdeles en del ting vi må delta på. Løsningen blir selvsagt å jobbe enda mer helg. Lurt!

Jeg kan aldri være med å se fotballkamp igjen, for jeg jobber!

Tenk på nonner, de vier sitt liv til klosteret. De gir opp utsikten til å få sin egen familie for å jobbe og bo i klosteret. Dette er min familie, sier de gjerne.

Jeg ser helseministerens bekymring, og vil gjerne komme med et forslag for å løse bemanningsfloken i helsevensenet. Innfør nonnekultur blandt sykepleiere. Bygg store sovesaler under sykehuset. La oss kalle dem snonner. Dersom ingen sykepleiere har familie, men vier hele sitt liv til kallet er det bemanning tilgjengelig 24 timer i døgnet. Det gjør ingen forskjell om det er dag eller natt, tirsdag eller søndag. Det er klart det må være tilstrekkelig kompetent personale på jobb hele tiden. Her er løsningen! Dette kommer nok til å bli populært blandt dagens unge som stormer til for å vie hele sitt liv til å pleie din familie. Det er givende å få bety noe for mennesker i krise.

Så kommer det selvsagt en dag da ryggen ryker, eller sykepleieren selv får kreft. Ingen fare, snonnene er flyttbare. Et hus på landet der de kan bo sammen i snonskap mens de mimrer om hvor fantastisk arbeidslivet har vært. Veldig samfunnsøkonomisk vil det også være, de trenger ingen sykehusseng eller hjemmesykepleie. De har jo hverandre.