tirsdag 17. april 2012

Senterpartiet for by og bygd

«Asså, det er jo klart det at du får ikke Senterpartiet inn i byene. Bondepartiet som det het før i tiden».

FEIL! Det var min respons til kommentaren over som kom fra en kollega av meg. Der og da ble jeg ganske sjokkert over det han sa, men så gikk jeg et par runder med meg selv.  Det han sa er kanskje kjernen i hvorfor vi er et såpass lite parti som vi er. Likevel vil jeg påstå at påstanden er feil. Senterpartiet er like mye et byparti som et bygdeparti.  

Joda Senterpartiet eller Bondepartiet ble i sin tid dannet for å ivareta bøndenes rettigheter, på denne tiden var det mange flere bønder enn det er i dag. Senere ble navnet forandret til Senterpartiet.
Senterpartiet jobber for at Nordmenn skal kunne bo der de ønsker. Ønsker de å bo på bygda skal det tilrettelegges med blant annet gode veier, internett og gode vilkår for lokalt næringsliv. I byene er kollektiv transport, flere parker og sykkelstier viktig. 

Senterpartiet jobber for mer demokrati. Vi mener at politikeren i nærmiljøet vet best hva som trengs der du bor.  Vi ønsker at flere bestemmelser skal bli tatt lokalt og ikke på Stortinget. Vi er sterke motstandere av at Norge skal bli medlem av EU. En av grunnene til dette er at å gå inn i EU vil være å flytte demokratiet enda lenger bort fra mannen i gata enn det er i dag.

Senterpartiet er opptatt av at folk skal være med i levende lokalsamfunn, dette gjelder i by som på bygd. Jeg var på seminar i forrige uke og hørte på Agnes Tvinnereim som snakket om organisasjonen Bærekraftige liv på Landås. Et utrolig inspirerende innlegg! Vedhogst, sykkelpuss og kurs i hvordan starte kjøkkenhage er noe av det som står på programmet. Sosialt samvær og mer miljøbevissthet er resultatet. Viss du vil vite mer kan du gå inn på nettsidene deres: http://barekraftigeliv.no/

Så tilbake til innledningen. Kollegaen min mener at Senterpartiet ikke er et byparti. Dessverre tror jeg nok mange bevisst eller ubevisst deler hans holdning til Senterpartiet og by. At folk nevner Bondepartiet når jeg forteller at jeg er aktiv i Senterpartiet er ikke uvanlig. Jeg tror nok mange automatisk tenker på bønder når de hører om Senterpartiet. Dette synes jeg er utrolig trist. Ja vi jobber for å bedre vilkårene til Norske bønder. Ja vi mener at norsk landbruk er viktig. Nei det er ikke det eneste vi jobber for!

tirsdag 13. mars 2012

Tør vi?


EØS avtalen gir Norge tilgang til handelsmarkedet i Europa, noe som er svært positivt for lille Norge. Dessverre pålegger den oss også å innføre direktiver fra EU. Datalagringsdirektivet er et av disse. Vikarbyrådirektivet er neste i en lang rekke direktiver. I Norge er det fast ansettelse som er hovedregelen, direktivet gjør det lettere å ansette folk i vikariater i lenger tid. Fast jobb er viktig for å ha forutsigbarhet. I mange yrkesgrupper er det også avgjørende for å få lån, som igjen er avgjørende for om man kan kjøpe bolig eller ikke. 

Siden Norge ikke er medlem av EU har Norge vetorett, denne retten har enda ikke vært brukt. I regjeringen er det uenighet i om vikarbyrådirektivet skal være det første direktivet hvor Norge bruker vetoretten. SV og SP har tatt ut dissens(regjeringen kommer ikke til å bli enig, saken vil bli tatt videre til Stortinget). Ap sentralt er for direkivet, dette på tross av at flere av lokallagene i Ap har gått inn for veto.  
Mange direktiver har gått igjennom, flere vil komme. Noen er svært bra for Norge, andre som for eksempel vikarbyrådirektivet er et skritt i feil retning. Det nytter lite å ta debatten om direktiv etter direktiv, viss vi ikke er villige til å se på «den store stygge ulven» som kaster direktiv etter direktiv i vår retning.

På grunn av EØS er Norge i en situasjon hvor vi må innføre direktiver som er bestemt i Brussel. Dette er helt feil mener jeg. Ja til mer demokrati! At avgjørelser blir tatt i Brussel, og ikke på Stortinget av representanter som er valgt av det norske folk, er lite demokratisk spør du meg. Land er ulikt bygget opp, et direktiv som er positivt i et land, kan være direkte skadelig i et annet. 
Jeg ønsker et Norge hvor norske politikere tar rattet og bestemmer hvilke lover norske innbyggere skal leve etter. For at det skal være mulig må vi reforhandle eller si opp EØS avtalen. Hva som vil være konsekvensene av dette er vanskelig å svare på. EØS har påvirket Norge i mange år på mange flere områder enn hva man tidligere hadde trodd. 

Jeg mener at Norge er best tjent med å si opp EØS avtalen og lage nye avtaler som kan erstatte denne. Jeg vet at dette er omfattende og vil kreve de beste Norge har å by på for å få det til.
Jeg tror vi vil kunne sikre gode avtaler som kan sikre Norsk handel med Europa i framtiden uten å måtte ofre Norsk demokrati for å få det til! 

Tør vi å si opp EØS avtalen? Eller for å si det på en annen måte. Tør vi å ikke si opp EØS avtalen? 

mandag 27. februar 2012

Fylkeskommunen må ta ansvar for løft i skulehelsetenesta

Hordaland Senterparti krev eit løft for skulehelsetenesta i vidaregåande skule og meiner ansvaret for
løftet må leggjast til fylkeskommunen.
Førebyggande helsearbeid blant unge i Hordaland vert nedprioritert. Ein rapport fra Hordaland 2011
syner at berre 7 av 46 videregåande skuler har god nok helsesøsterdekning. Mange elevar i
vidaregåande skule som reiser over kommunegrensene for å gå på skule, møter eit skulehelsetilbod
som ikkje er godt nok.

Skulehelsetenesta er eit lågterskeltilbod som har høg tillit. Det kjem fram i ein rapport frå
helsedirektoratet fra 2010 at 93% av ungdom og born med psykiske problem og deira føresette
opplever at helsestasjonen møter dei på ein positiv og ivaretakande måte. I fylgje Statens Helsetilsyn
sin rapport ”Styre for å styrke” frå 2011 er dårleg tilbod i skulehelsetenesta eit alvorleg problem med
mange konsekvenser. Mange barn og ungdom som burde vore fanga opp av systemet vert ikkje det.
Det fører til større utfordringar for barnevernet, høgare fråfall frå skulane, og at ein del unge kan
havna i kriminelle miljø.

I dag har kommunane ansvar for skulehelsetenesta. Hordaland Senterparti meiner ansvaret for
skulehelsetenesta på vidaregåande skule må ligga hjå fylkeskommunen. Det er trong for omgåande å
auka satsinga på skulehelsetenesta, og med fylkeskommunal overtaking vil ein kunna gjennomføra
denne satsinga heilskapleg, utan å vera avhengig av kommuneøkonomi i vertskommunane.

Hordaland Senterparti meiner at å ikkje bevilga nok pengar og ressursar til førebyggande helsearbeid
i vgs over tid fører til større utgifter for samfunnet. Det er billegare å førebygga enn å fiksa!

- Denne resolusjonen ble vedatt på fylkesårsmøtet til Hordaland Senterparti 17/2-2012.

søndag 27. november 2011

Nei til mer helg

"Det å jobbe to til fire helger ekstra i året er håndterbart, sier statsminister Jens Stoltenberg, som dermed tar Fagforbundets side i debatten rundt mer helgejobbing i helsevesenet" (http://www.nationen.no/2011/11/23/politikk/deltid/helgearbeid/fagforbundet/sykepleiere/7068629/).

Dette fikk sinnet til å koke i meg! Stoltenberg støtter flere arbeidshelger for å bekjempe ufrivillig deltid i helsevesenet. Makan til sprøyt spør du meg! Norsk sykepleierforbund gikk enstemmig imot mer helgejobbing på sitt landsmøte. HELDIGVIS!

Som sykepleier vet jeg at vi ofte er tynt bemannet, viss en person er syk eller noe uforutsett skjer er det krise. Da må det prioriteres og en del pasienter må dessverre vente unødvendig lenge på mat og medisiner. Pasienten har også gjerne spørsmål eller behov for å prate litt, dette er ikke alltid mulig i en travel sykehushverdag.
For meg er svaret på ufrivillig deltidsproblematikken såre enkelt. ØKT GRUNNBEMANNING! Gi oss tid til å være det vi ønsker å være for pasienten våre, ikke bare det vi har tid til.

Jeg ble sykepleier fordi jeg liker mennesker, ikke fordi jeg ikke unner meg selv et liv utenfor sykehuset. Det å ha fri når resten av samfunnet har fri er et gode de fleste tar for gitt. Å begynne på jobb kl 2030 en lørdagskveld mens resten av samfunnet når sitt "helgeklimaks" er ikke noe kult. Det er kjedelig for sykepleieren som skal på jobb, men det er også kjedelig for de som er igjen hjemme. Jeg elsker jobben min, og ser på meg selv som priviligert som har en så spennende jobb som jeg har, men å jobbe hver tredje helg er mer enn nok! Jeg mener man trenger en god dose "vanlig" liv for å kunne ha noe å gi i en krevende hverdag. Mye av dette "vanlige" livet utspiller seg når det er helg og flertallet i samfunnet har fri.